Bokmålsordboka
impromptu 1
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et impromptu | impromptuet | impromptuimpromptuer | impromptuaimpromptuene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin in promptu ‘i beredskap’Betydning og bruk
musikkstykke eller dikt som er eller gir inntrykk av å være improvisert