Bokmålsordboka
immaturus
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en immaturus | immaturusen | immaturuser | immaturusene |
Opphav
fra latin ‘umoden’Betydning og bruk
om eldre forhold: strykkarakter ved universitetseksamen