Bokmålsordboka
illustrere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å illustrere | illustrerer | illustrerte | har illustrert | illustrer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| illustrert + substantiv | illustrert + substantiv | den/det illustrerte + substantiv | illustrerte + substantiv | illustrerende |
Opphav
av latin illustrare ‘lyse opp’Betydning og bruk
- utstyre bok eller annen tekst med bilder, tegninger eller lignende
Eksempel
- hun illustrerer bøkene sine selv;
- boka er rikt illustrert
- brukt som adjektiv
- illustrerte ukeblader
- gjøre tydelig;opplyse
Eksempel
- avisenes reportasjer illustrerer problemet godt
- brukt som adjektiv
- et illustrerende eksempel