Bokmålsordboka
illgjerningsmann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en illgjerningsmann | illgjerningsmannen | illgjerningsmenn | illgjerningsmennene |
Betydning og bruk
foreldet: mann som har begått ugjerninger