Bokmålsordboka
ignorant
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ignorant | ignoranten | ignoranter | ignorantene |
Opphav
gjennom fransk, fra latin ignorans, genitiv ignorantis; jamfør ignorereBetydning og bruk
person som er uvitende (om noe en burde vite noe om)