Bokmålsordboka
ifelling
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ifelling | ifellingen | ifellinger | ifellingene |
| hunkjønn | ei/en ifelling | ifellinga | ||
Opphav
av i (2 og felle (3Betydning og bruk
- det å felle (3, 8) noe inn i noe
- noe som er innfelt i noe