Bokmålsordboka
ibenholt
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ibenholt | ibenholten | ibenholter | ibenholtene |
| intetkjønn | et ibenholt | ibenholtet | ibenholt | ibenholtaibenholtene |
Opphav
forleddet av latin ebenus, av gresk ebenos, etterleddet av lavtysk holt ‘tre’; påvirket av middelhøytysk ibenholtBetydning og bruk
hardt, tungt og mørkt treslag, særlig av planteslekta Diospyros