Bokmålsordboka
håpe
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å håpe | håper | håpa | har håpa | håp! |
håpet | har håpet | |||
håpte | har håpt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
håpa + substantiv | håpa + substantiv | den/det håpa + substantiv | håpa + substantiv | håpende |
håpet + substantiv | håpet + substantiv | den/det håpede + substantiv | håpede + substantiv | |
den/det håpete + substantiv | håpete + substantiv | |||
håpt + substantiv | håpt + substantiv | den/det håpte + substantiv | håpte + substantiv |
Opphav
av lavtysk hopenBetydning og bruk
ha håp (1) eller forventning om noe
Eksempel
- håpe på godt vær;
- håpe på bedre tider;
- de håper at behandlingen vil fungere;
- jeg håpte at han ville svare på meldingen;
- jeg både håper og tror at planen vil lykkes