Bokmålsordboka
håndhevelse, handhevelse
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en handhevelse | handhevelsen | handhevelser | handhevelsene |
| en håndhevelse | håndhevelsen | håndhevelser | håndhevelsene |
Betydning og bruk
det å håndheve en lov, en regel, et forbud eller lignende;
Eksempel
- håndhevelsen av loven