Bokmålsordboka
håndfast, handfast
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| handfast | handfast | handfaste | handfaste |
| håndfast | håndfast | håndfaste | håndfaste |
Betydning og bruk
Eksempel
- håndfaste bevis;
- håndfast kunnskap;
- håndfaste resultater
- om person: bestemt (2), resolutt
Eksempel
- det trengs en håndfast person i ledelsen
- brukt som adverb
- politiet opptrådte håndfast, men korrekt