Bokmålsordboka
høyredreiing, høgredreiing, høgredreining, høyredreining
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en høgredreiing | høgredreiingen | høgredreiinger | høgredreiingene |
| en høgredreining | høgredreiningen | høgredreininger | høgredreiningene | |
| en høyredreiing | høyredreiingen | høyredreiinger | høyredreiingene | |
| en høyredreining | høyredreiningen | høyredreininger | høyredreiningene | |
| hunkjønn | ei/en høgredreiing | høgredreiinga | høgredreiinger | høgredreiingene |
| ei/en høgredreining | høgredreininga | høgredreininger | høgredreiningene | |
| ei/en høyredreiing | høyredreiinga | høyredreiinger | høyredreiingene | |
| ei/en høyredreining | høyredreininga | høyredreininger | høyredreiningene | |
Betydning og bruk
særlig i politikk: utvikling i konservativ retning
Eksempel
- partiet har hatt en høyredreiing de seneste årene