Bokmålsordboka
høyløe
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en høyløe | høyløen | høyløer | høyløene |
| hunkjønn | ei/en høyløe | høyløa | ||
Betydning og bruk
løe til å ha høy (1 i
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en høyløe | høyløen | høyløer | høyløene |
| hunkjønn | ei/en høyløe | høyløa | ||