Bokmålsordboka
høylytt, høglytt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| høglytt | høglytt | høglytte | høglytte |
| høylytt | høylytt | høylytte | høylytte |
Opphav
jamfør ly (2Betydning og bruk
om lyd: som tydelig kan høres;
kraftig
Eksempel
- en høylytt diskusjon
- brukt som adverb
- diskutere høylytt