Bokmålsordboka
høygir, høggir
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et høggir | høggiret | høggir | høggirahøggirene |
et høygir | høygiret | høygir | høygirahøygirene |
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et høggir | høggiret | høggir | høggirahøggirene |
et høygir | høygiret | høygir | høygirahøygirene |