Bokmålsordboka
høygaffel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en høygaffel | høygaffelen | høygafler | høygaflene |
Betydning og bruk
tretindet, langskaftet gaffel til å flytte høy (1 med
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en høygaffel | høygaffelen | høygafler | høygaflene |