Bokmålsordboka
høyborg, høgborg
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en høgborg | høgborgen | høgborger | høgborgene |
| en høyborg | høyborgen | høyborger | høyborgene | |
| hunkjønn | ei/en høgborg | høgborga | høgborger | høgborgene |
| ei/en høyborg | høyborga | høyborger | høyborgene | |
Betydning og bruk
viktig sentrum for virksomhet, tradisjon, ideologi eller lignende;
Eksempel
- avisen er de konservative tankers høyborg