Bokmålsordboka
høyblad, høgblad
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et høgblad | høgbladet | høgbladhøgblader | høgbladahøgbladene |
| et høyblad | høybladet | høybladhøyblader | høybladahøybladene |
Betydning og bruk
hvert av flere små, smale blader som sitter like ved blomsterstanden