Bokmålsordboka
høvle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å høvle | høvler | høvla | har høvla | høvl!høvle! |
| høvlet | har høvlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| høvla + substantiv | høvla + substantiv | den/det høvla + substantiv | høvla + substantiv | høvlende |
| høvlet + substantiv | høvlet + substantiv | den/det høvlede + substantiv | høvlede + substantiv | |
| den/det høvlete + substantiv | høvlete + substantiv | |||
Opphav
av høvelBetydning og bruk
bearbeide med høvel eller annet skjære- eller skraperedskap
Eksempel
- høvle et bord;
- veien må høvles etter regnværet
Faste uttrykk
- høvle over
- skjelle ut
- bli høvlet over av sjefen
- vinne overlegent over;
utklasse (2)- høvle over motstanderlaget