Bokmålsordboka
hyppe 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hyppe | hypper | hyppa | har hyppa | hypp! |
| hyppet | har hyppet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hyppa + substantiv | hyppa + substantiv | den/det hyppa + substantiv | hyppa + substantiv | hyppende |
| hyppet + substantiv | hyppet + substantiv | den/det hyppede + substantiv | hyppede + substantiv | |
| den/det hyppete + substantiv | hyppete + substantiv | |||
Opphav
av lavtysk hüpen ‘hope opp’; beslektet med hopBetydning og bruk
grave jord over røttene og opp om stengelen på en plante for å verne mot kulde, skjerme for lys og lignende
Eksempel
- hyppe poteter