Bokmålsordboka
abdisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å abdisere | abdiserer | abdiserte | har abdisert | abdiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| abdisert + substantiv | abdisert + substantiv | den/det abdiserte + substantiv | abdiserte + substantiv | abdiserende |
Uttale
abdiseˊreOpphav
av latin abdicare, av ab ‘fra’ og dicare ‘si’Betydning og bruk
- frasi seg, gi avkall på sin krone (1, 2)
- frasi seg lederverv