Bokmålsordboka
hurtig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| hurtig | hurtig | hurtige | hurtige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| hurtigere | hurtigst | hurtigste |
Opphav
gjennom dansk; fra tyskBetydning og bruk
som bruker kort tid på noe;
snar, rask
Eksempel
- hurtig ekspedering;
- være hurtig til beins;
- hun går i hurtig tempo
- brukt som adverb
- løpe hurtig