Bokmålsordboka
hundse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hundse | hundser | hundsa | har hundsa | hunds!hundse! |
| hundset | har hundset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hundsa + substantiv | hundsa + substantiv | den/det hundsa + substantiv | hundsa + substantiv | hundsende |
| hundset + substantiv | hundset + substantiv | den/det hundsede + substantiv | hundsede + substantiv | |
| den/det hundsete + substantiv | hundsete + substantiv | |||
Opphav
av tysk hunzen ‘behandle som en hund’Betydning og bruk
behandle noen hensynsløst eller foraktelig
Eksempel
- bli hundset av de andre;
- ikke la seg hundse