Bokmålsordboka
hundeglam
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et hundeglam | hundeglammet | hundeglam | hundeglammahundeglammene |
Betydning og bruk
kraftig gjøing fra hund;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et hundeglam | hundeglammet | hundeglam | hundeglammahundeglammene |