Bokmålsordboka
hump 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hump | humpen | humper | humpene |
Opphav
beslektet med lavtysk humpel ‘lav jordhaug’ og hump(e) ‘klump, pukkel’Betydning og bruk
kul eller ujevnhet i terreng, vei eller lignende
Eksempel
- løypa var full av humper og søkk