Bokmålsordboka
aptere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å aptere | apterer | apterte | har aptert | apter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| aptert + substantiv | aptert + substantiv | den/det apterte + substantiv | apterte + substantiv | apterende |
Uttale
apteˊreOpphav
av latin aptare ‘tillempe, sette i stand’Betydning og bruk
finne ut og merke av på en trestamme hvor den skal kappes (i dimensjoner som gir størst mulig utbytte)