Bokmålsordboka
hulvei, holveg, holvei, hulveg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en holveg | holvegen | holveger | holvegene |
| en holvei | holveien | holveier | holveiene |
| en hulveg | hulvegen | hulveger | hulvegene |
| en hulvei | hulveien | hulveier | hulveiene |
Betydning og bruk
dyptliggende vei med høye skråninger på begge sider