Bokmålsordboka
hultann, holtann
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en holtann | holtannen | holtenner | holtennene |
en hultann | hultannen | hultenner | hultennene | |
hunkjønn | ei/en holtann | holtanna | holtenner | holtennene |
ei/en hultann | hultanna | hultenner | hultennene |
Betydning og bruk
hul (1) tann;
tann med hull i