Bokmålsordboka
hullete, hullet, hølet, hølete
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| hølet | hølet | hølete | hølete |
| hølete | hølete | ||
| hullet | hullet | hullete | hullete |
| hullete | hullete | ||
Betydning og bruk
- som har (mange) hull
Eksempel
- veien var hullete og fæl;
- en hullete strømpe
Eksempel
- en hullete framstilling