Artikkelside

Bokmålsordboka

hula, hula-hula

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en hula-hulahula-hulaenhula-hulaerhula-hulaene
en hulahulaenhulaerhulaene

Opphav

fra hawaiisk

Betydning og bruk

  1. opprinnelig polynesisk, pantomimisk dans, kjent fra Hawaii;
  2. sang og musikk til huladans