Bokmålsordboka
huggert, hoggert
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hoggert | hoggerten | hoggerter | hoggertene |
| en huggert | huggerten | huggerter | huggertene |
Betydning og bruk
kort, rett sabel
Eksempel
- hakke løs med huggert