Bokmålsordboka
horunge, horeunge
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en horeunge | horeungen | horeunger | horeungene |
| en horunge | horungen | horunger | horungene |
Betydning og bruk
- foreldet og nedsettende betegnelse for barn født uten at foreldrene var gift
- brukt som bannord: drittunge (2)
Eksempel
- kom deg ut, din horunge!
- i sjømannsspråk: tauende som henger og slenger etter at seilet er gjort fast
- i typografi: et avsnitts sluttord eller sluttlinje som kommer øverst på en side eller spalte