Bokmålsordboka
horngjel
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en horngjel | horngjelen | horngjeler | horngjelene |
| hunkjønn | ei/en horngjel | horngjela | ||
Opphav
norrønt horngæla, gæla; trolig beslektet med norrønt geirr ‘spyd’Betydning og bruk
fisk i horngjelfamilien med tynn kropp og spisst, hornlignende munnparti;
Belone belone