Bokmålsordboka
hornblåser
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hornblåser | hornblåseren | hornblåsere | hornblåserne |
Betydning og bruk
person som blåser signal (1) på horn
Eksempel
- han var tambur og hornblåser