Bokmålsordboka
hork 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en hork | horken | horker | horkene |
hunkjønn | ei/en hork | horka |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en hork | horken | horker | horkene |
hunkjønn | ei/en hork | horka |