Bokmålsordboka
honorar
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et honorar | honoraret | honorarhonorarer | honorarahonorarene |
Opphav
av latin honorarium, av honorare ‘hedre’, opprinnelig ‘æresgave som ulønnede embetsmenn i det gamle Roma mottok for tjenester de ytte’Betydning og bruk
godtgjøring for utført arbeid, særlig til utøvere av frie yrker eller tillitsvalgte
Eksempel
- artistene forlangte skyhøye honorarer;
- forfatteren fikk utbetalt honoraret fra forlaget;
- hun fikk et lite honorar for styrevervet