Bokmålsordboka
hulne, holne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å holne | holner | holna | har holna | holn!holne! |
| holnet | har holnet | |||
| å hulne | hulner | hulna | har hulna | huln!hulne! |
| hulnet | har hulnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| holna + substantiv | holna + substantiv | den/det holna + substantiv | holna + substantiv | holnende |
| holnet + substantiv | holnet + substantiv | den/det holnede + substantiv | holnede + substantiv | |
| den/det holnete + substantiv | holnete + substantiv | |||
| hulna + substantiv | hulna + substantiv | den/det hulna + substantiv | hulna + substantiv | hulnende |
| hulnet + substantiv | hulnet + substantiv | den/det hulnede + substantiv | hulnede + substantiv | |
| den/det hulnete + substantiv | hulnete + substantiv | |||
Betydning og bruk
bli hul;
hules ut