Bokmålsordboka
hole 5
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hole | holer | holte | har holt | hol! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| holt + substantiv | holt + substantiv | den/det holte + substantiv | holte + substantiv | holende |
Opphav
av tysk holen ‘hente’Betydning og bruk
skaffe seg;
få tak i
Eksempel
- i den bransjen er det penger å hole