Bokmålsordboka
hokk
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et hokk | hokket | hokk | hokkahokkene |
Opphav
fra lavtysk; av nederlandsk hok ‘skur, kammer’Betydning og bruk
trangt lite rom;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et hokk | hokket | hokk | hokkahokkene |