Bokmålsordboka
hohenstaufer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hohenstaufer | hohenstauferen | hohenstaufere | hohenstauferne |
Opphav
etter navnet på borgen Hohenstaufen i Sørvest-TysklandBetydning og bruk
medlem av tysk fyrsteslekt som satt på keisertronen 1138–1254