Bokmålsordboka
hjemfalle, heimfalle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å heimfalle | heimfaller | heimfalt | har heimfalt | heimfall! |
| å hjemfalle | hjemfaller | hjemfalt | har hjemfalt | hjemfall! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| heimfalt + substantiv | heimfalt + substantiv | den/det heimfalte + substantiv | heimfalte + substantiv | heimfallende |
| hjemfalt + substantiv | hjemfalt + substantiv | den/det hjemfalte + substantiv | hjemfalte + substantiv | hjemfallende |
Betydning og bruk
om eiendom: gå tilbake til den opprinnelige eier, særlig til stat eller kommune
Eksempel
- private kraftverk som hjemfaller til staten;
- gruveeiendommer som er hjemfalt til staten
- brukt som adjektiv
- hjemfalte verdier