Bokmålsordboka
hi 1
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et hi | hiet | hi | hiahiene |
Opphav
norrønt híð og híðiBetydning og bruk
Faste uttrykk
- gå i hi
- om visse pattedyr: gå i vinterdvale i en hule
- bjørnen går i hi om høsten
- i overført betydning: trekke seg helt tilbake fra selskap med andre
- han går i hi når noe butter imot