Bokmålsordboka
hets
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hets | hetsen | hetser | hetsene |
Opphav
av tysk Hetz(e), av hetzen ‘jage, forfølge’; beslektet med hateBetydning og bruk
ondsinnet og usaklig agitasjon rettet mot noen
Eksempel
- bli utsatt for hets;
- drive hets mot noen