Bokmålsordboka
hesje 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hesje | hesjer | hesja | har hesja | hesj! |
| hesjet | har hesjet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hesja + substantiv | hesja + substantiv | den/det hesja + substantiv | hesja + substantiv | hesjende |
| hesjet + substantiv | hesjet + substantiv | den/det hesjede + substantiv | hesjede + substantiv | |
| den/det hesjete + substantiv | hesjete + substantiv | |||
Betydning og bruk
henge høy, korn eller lignende på hesje (1, 1)
Eksempel
- hesje høy i slåttonna;
- de hesjet vinterfôret