Bokmålsordboka
henspille
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å henspille | henspiller | henspilte | har henspilt | henspill! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| henspilt + substantiv | henspilt + substantiv | den/det henspilte + substantiv | henspilte + substantiv | henspillende |
Faste uttrykk
- henspille påkomme med antydninger om;
hentyde til- boktittelen henspiller på utbruddet av krigen;
- bildet henspiller på den tragiske brannen