Bokmålsordboka
henrykt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| henrykt | henrykt | henrykte | henrykte |
Betydning og bruk
svært glad og opprømt;
Eksempel
- utlendingene var henrykt over turen;
- publikum var henrykt;
- en henrykt latter