Bokmålsordboka
henrykkelse
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en henrykkelse | henrykkelsen | henrykkelser | henrykkelsene | 
Betydning og bruk
Eksempel
- falle i henrykkelse over noe
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en henrykkelse | henrykkelsen | henrykkelser | henrykkelsene |