Bokmålsordboka
henrykke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å henrykke | henrykker | henrykka | har henrykka | henrykk! |
| henrykket | har henrykket | |||
| henrykte | har henrykt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| henrykka + substantiv | henrykka + substantiv | den/det henrykka + substantiv | henrykka + substantiv | henrykkende |
| henrykket + substantiv | henrykket + substantiv | den/det henrykkede + substantiv | henrykkede + substantiv | |
| den/det henrykkete + substantiv | henrykkete + substantiv | |||
| henrykt + substantiv | henrykt + substantiv | den/det henrykte + substantiv | henrykte + substantiv | |
Betydning og bruk
Eksempel
- han henrykker alle med sin virtuositet;
- henrykkes over noe