Bokmålsordboka
henrive
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å henrive | henriver | henreivhenrev | har henrevet | henriv! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
henreven + substantivhenrevet + substantiv | henrevet + substantiv | den/det henrevne + substantiv | henrevne + substantiv | henrivende |
Betydning og bruk
Eksempel
- la seg henrive til noe;
- bli helt henrevet av noe