Bokmålsordboka
henregne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å henregne | henregner | henregna | har henregna | henregn!henregne! |
| henregnet | har henregnet | henregn! | ||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| henregna + substantiv | henregna + substantiv | den/det henregna + substantiv | henregna + substantiv | henregnende |
| henregnet + substantiv | henregnet + substantiv | den/det henregnede + substantiv | henregnede + substantiv | |
| den/det henregnete + substantiv | henregnete + substantiv | |||
Betydning og bruk
regne for å høre med til;
falle inn under
Eksempel
- ravn og skjære henregnes til kråkefamilien