Bokmålsordboka
henhøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å henhøre | henhører | henhørte | har henhørt | henhør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| henhørt + substantiv | henhørt + substantiv | den/det henhørte + substantiv | henhørte + substantiv | henhørende |
Betydning og bruk
høre inn under;
høre til
Eksempel
- saken henhører under Justisdepartementet;
- det som henhører til kontraktsretten
Faste uttrykk
- alt til faget henhørendealt som hører til
- en actionfilm med biljakter og alt til faget henhørende